Pensjon

Alderspensjon

Pensjon som utbetales fra pensjonskassen kommer i tillegg til pensjonen fra NAV. Du kan søke om alderspensjon når du når aldersgrensen i stillingen din, eller når du har fylt 67 år. Hvis du har særaldersgrense kan du søke alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen hvis summen av tjenestetid og din alder er 85 år eller mer.

Du kan beregne estimert alderspensjon ved å logge deg inn her →

Eldre mann med briller og skjeggstubber sitter ved frokostbordet og leser avisen og holder kaffekoppen

Alderspensjon hvis du er født i 1953 eller tidligere

Når du har nådd stillingens aldersgrense eller fylt 67 år, kan du søke om hel eller delvis alderspensjon. Stillingen må reduseres minimum 10 prosent.

Hvis summen av årene du har vært medlem av offentlig tjenestepensjon, og din alder, til sammen utgjør 85 år eller mer, kan du fratre med brutto alderspensjon tre år før aldersgrensen. 

Etter nærmere avtale med arbeidsgiveren din, kan du ha engasjement på pensjonistvilkår.  Hvis du har et slikt engasjement, beholder du pensjonen din uforandret. Pensjonistlønnen er en fast timesats som blir vedtatt av KS. Engasjementet skal ikke meldes inn i pensjonsordningen.

Unntak: Hvis du er alderspensjonist og medlem i en organisasjon i Akademiker-kommune, gjelder ikke bestemmelsen om engasjement på pensjonistvilkår for deg.

Her finner du informasjon om Overføringsavtalen →

Alderspensjon hvis du er født mellom 1954 og 1962

Det er vedtatt nye regler for årskullene 1954-1962 om:

  • levealdersjustering av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
  • samordning av tjenestepensjon med alderspensjon fra NAV


Tjenestepensjonsordningen er som før, men det er nye regler for levealdersjustering og samordning. Individuell garanti for årskullene 1959-1962 fases gradvis ut.

Alderspensjonen din fra NAV kan tas ut mellom 62 og 75 år. Pensjonen blir levealdersjustert, noe som gjør at pensjonen blir høyere jo senere du tar den ut. For deg født mellom 1954 og 1962 gjelder den gradvise innføringen nye opptjeningsregler i NAV. Innfasingen skjer med 1/10 for hvert årskull fra 1954.

Årlig blir 18,1 prosent av inntekten din tilført til en pensjonsbeholdning (opp til 7,1 G). Opptjent pensjonsbeholdning reguleres opp med grunnbeløpet i NAV 1. mai hvert år.

Når du skal ta ut pensjon, blir denne levealderjustert. Det gjøres på to måter:

  1. Den andelen av pensjonen din som er beregnet etter gamle regler, deles på et forholdstall fastsatt av NAV.
  2. Den andelen av pensjonen din som er beregnet etter nye regler, det vil si opptjent pensjonsbeholdning, deles på et delingstall fastsatt av NAV.


Når NAV har beregnet din pensjon etter gamle og nye regler, vil det samlede beløpet til slutt ganges med det antallet tideler som gjelder for ditt årskull.

Alderspensjonen din fra offentlig tjenestepensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt, samlet fra NAV og tjenestepensjonsordningen, hvis du har oppnådd full opptjening i tjenestepensjonsordningen. Pensjonen blir deretter levealdersjustert og samordnet.

Hva er pensjonsgrunnlag: For å finne pensjonsgrunnlaget ditt tas det utgangspunkt i sluttlønnen din, og deretter blir denne justert ut ifra gjennomsnittlig deltid i alle de årene du har vært medlem av tjenestepensjonsordningen. 

Hvordan blir tjenestepensjonen din levealdersjustert: Levealdersjusteringen gjøres ved hjelp av to justeringstall: Det ene tilsvarer NAVs forholdstall, og det andre utgjør NAVs delingstall delt på 13,42.

Levealdersjusteringen av alderspensjonen din fra offentlig tjenestepensjon gjøres med virkning fra det seneste av følgende tidspunkter:

  1. Tidspunktet du tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen
  2. Den 1. i måneden etter at du har fylt 67 år 


For å kunne ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før fylte 67 må du ha en stilling med særaldersgrense. 

Alderspensjon fra NAV blir alltid fullt utbetalt, men på tjenestepensjon kan man ha fradrag. Netto tjenestepensjon finner vi frem til ved å trekke fra alderspensjonen fra NAV. Fradrag gjøres for en beregnet folketrygd, og dette kaller vi for samordning. 

Tjenestepensjon blir samordnet med både den delen av alderspensjonen din fra NAV som er beregnet etter det gamle og det nye regelverket. Samordningen har to fordeler:

  1. 2 prosent av pensjonsbeholdningen i NAV er holdt utenom samordningen
  2. Du får et tillegg på 2,5 G etter samordning ved fullt opptjent tjenestepensjon, som blir delt på NAVs delingstall slik at du er sikret å få utbetalt pensjon etter samordning. Ved lavere opptjent tjenestepensjon justeres dette forholdsmessig.

Samordning skjer samtidig med levealdersjustering av tjenestepensjonen.

Du vil få en tjenestepensjon som er samordnet og levealdersjustert på to forskjellige måter; i forhold til hhv. forholdstall og delingstall fra NAV, og justert etter gammelt og nytt regelverk. På den måten får vi to nettobeløp som til sammen skal fordeles etter beregningsmodellen i NAV og slik utgjøre det endelige beløpet.

  1. Det ene nettotallet får vi ved at tjenestepensjonen din blir levealdersjustert med et justeringstall som er likt NAVs forholdstall. Deretter får du fradrag for NAVs alderspensjon beregnet etter de gamle reglene.
  2. Det andre nettotallet får vi ved at tjenestepensjonen din blir levealdersjustert etter NAVs delingstall delt på 13,42. Deretter får du fradrag for NAVs alderspensjon beregnet etter de nye reglene.

Når man har funnet disse to tallene, skal de fordeles på samme måte som ved ny og gammel beregningsmodell i NAV for ditt årskull. Eksempel:

  • Hvis du er født i 1954 skal det første nettobeløpet ditt ganges med 9/10 og det andre nettobeløpet ganges med 1/10. Deretter blir beløpene slått sammen.
  • Hvis du er født i 1962 skal det første nettobeløpet ditt ganges med 1/10 og det andre nettobeløpet ganges med 9/10. Deretter blir beløpene slått sammen.

Se også «Alderspensjon hvis du er født mellom 1954 og 1962» og «Alderspensjon i NAV» for mer informasjon.

Alderspensjonen din fra offentlig tjenestepensjon skal samordne med både alderpensjon fra NAV og med AFP fra privat sektor. Hvis du får både alderspensjon fra NAV og privat AFP, skal det gjøres et samordningsfradrag av AFP på 15 prosent ved fullt opptjent tjenestepensjon. Hvis du ikke har fullt opptjent tjenestepensjon, blir fradraget for AFP redusert tilsvarende.

Hvis du er født i 1958 eller tidligere, og har fullt opptjent tjenestepensjon, får du 66 prosent av sluttlønnen din i alderspensjon. Garantitillegget sikrer at samlet pensjon etter samordnng blir 66 prosent når vi beregner at folketrygden og tjenestepensjonen tas ut samtidig og tidligst ved 67 år. Du får ikke mer i tjenestepensjon eller garantitillegg om du tar ut folketrygden før 67 år.

Hvis du ikke har fullt opptjent tjenestepensjon vil beløpet du får utbetalt være gradert i henhold til dette.

For årskullene 1959-1962 er det bestemt at den individuelle garantien skal fases ut. Hvert av disse årskullene får dermed en andel av det garantitillegget som 1958-kullet og tidligere kull har fått.

Andelen av garantitillegget du får, blir bestemt av samlet tjenestetid og tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Hvis du ikke har hatt tjenestetid før 2011 og er født imellom 1959 og 1962 har du ingen individuell garanti. Garantitillegget avkortes med 10 prosent for hvert årskull:

  • Er du født i 1959 får du 90 prosent.
  • Er du født i 1960 får du 80 prosent.
  • Er du født i 1961 får du 70 prosent.
  • Er du født i 1962 får du 60 prosent.

Fra 1. januar 2022 fikk vi et nytt regelverk som sier at medlemmer, også medlemmer med full opptjening, det vil si 30 år, har rett til å fortsette i stillingen sin frem til fylte 67 år.

Hvis summen av årene du har vært medlem av offentlig tjenestepensjon, og din alder, til sammen utgjør 85 år eller mer, kan du fratre med brutto alderspensjon tre år før aldersgrensen.

Alderspensjonen ved særaldersgrense beregnes som brutto alderspensjon og blir ikke samordnet med NAV før du fyller 67.

Beløpet du får utbetalt beregnes etter hvor mange år du har vært medlem, samt stillingsstørrelsen og lønnen din. Alderspensjonen starter den dagen du ikke lenger mottar lønn, og varer hele livet. For full opptjeningstid må du ha vært medlem i 30 år. Vi runder av til nærmeste hele år når vi regner ut din medlemstid. 0-6 måneder regnes nedover, 6-12 måneder regnes oppover.

Full alderspensjon fra pensjonskassen er 66 prosent av lønnen din før levealdersjustering. Når du fyller 67, blir pensjonen din samordnet med alderspensjon fra NAV. Levealdersjustering gjøres ved hjelp av forholdstall, som beregnes ut fra forventet levetid for hvert årskull.

Du kan lese mer om levealdersjustering hos NAV her.

Fra 01.01.20 tjenes det opp alderspensjon ved at 5,7 % av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. Denne beholdningen kalles påslagsbeholdningen. Opptjeningssatsen på 5,7 % gjelder inntil 7,1 G. G står for folketrygdens grunnbeløp.

Hvis du mottar uførepensjon, beregnes opptjening til påslagsbeholdningen ut fra inntekten du hadde før du ble ufør.

For lønn mellom 7,1 G og 12 G tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 %. Det er en høyere sats for lønn over 7,1 G fordi folketrygden ikke gir opptjening utover 7,1 G.

Du tjener opp pensjon så lenge du er medlem i ordningen, men maksimalt til 75 år. Opptjent påslagsbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall.

Etter nærmere avtale med arbeidsgiveren din, kan du ha engasjement på pensjonistvilkår. Hvis du har et slikt engasjement, beholder du pensjonen din uforandret. Pensjonistlønnen er en fast timesats som blir vedtatt av KS. Engasjementet skal ikke meldes inn i pensjonsordningen.

Unntak: Hvis du er alderspensjonist og medlem i en organisasjon i Akademiker-kommune, gjelder ikke bestemmelsen om engasjement på pensjonistvilkår for deg.

Her finner du informasjon om Overføringsavtalen →

Alderspensjon hvis du er født i 1963 eller senere

Den 1. januar 2020 trådte ny offentlig tjenestepensjon i kraft. Hvis du er født i 1963 eller senere, spares pensjonen din opp i en påslagsbeholdning. Opptjent pensjon fra den gamle ordningen følger det gamle regelverket, og opptjent pensjon i den nye ordningen følger det nye regelverket. Mange vil derfor oppleve at deres fremtidige alderspensjon beregnes etter to sett regler.

Den viktigste endringen er at det skal bli mer lønnsomt for deg å jobbe lenger, og at det skal bli enklere å bytte mellom jobber i privat og offentlig sektor. Du kan velge å ta ut pensjon fleksibelt mellom 62 og 75 år, og kombinere pensjon med inntekt.

Pensjonen din blir nå beregnet ut ifra oppspart pensjonsbeholdning. Årskullene mellom 1963 og 1970 kan få kompensasjon for å bøte på uheldige konsekvenser av den nye tjenestepensjonsordningen Jfr. overgangstillegg og 2011-tillegg nedenfor.

Viktige begreper

Her finner du mer informasjon om begreper du møter på i tilknytning til ny offentlig tjenestepensjon

Hvis du pr. 31.12.19 er aktiv arbeidstager hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning, fortsetter du å tjene opp pensjonsrettigheter fra 01.01.20. Det samme gjelder hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen pr. 31.12.19, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen.

Den nye pensjonsopptjeningen vil skje i den nye påslagspensjonsordningen, og etter reglene som gjelder fra 01.01.20. Du meldes ut av den gamle ordningen (bruttoordningen) 31.12.19. Du får da en oppsatt rett fra denne ordningen. Den oppsatte rettigheten tar med all opptjening du har før 2020.

Bruttoordningen går ut på at samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Dette er før levealdersjustering og samordning, og gjelder når du har full opptjening i bruttordningen.

Pensjonen du har opptjent i bruttoordningen kan tas ut mellom 62 og 75 år og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. For å kunne ta ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen, må du også ta ut alderspensjon i folketrygden.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres, slik at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder.

Levealdersjustering for bruttoordningen:
Levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av justeringstall. Jfr. SGS 2020

Levealdersjustering for påslagsordningen:
Levealdersjustering skjer ved hjelp av delingstall fastsatt av NAV. Jfr. SGS 2020

For å finne netto oppsatt pensjon fra bruttoordningen, trekker man fra alderspensjonen som du får utbetalt fra NAV. Denne alderspensjonen betales alltid fullt ut, og det gjøres fradrag i tjenestepensjonen. Slike fradrag kalles samordning.

Ved samordning gis det samordningsfordeler:

  • 2 prosent av pensjonsbeholdningen i NAV holdes utenom samordningen
  • Det gis deretter et tillegg på 2,5 G, som deles på NAVs delingstall.


Foreløpig samordning gjøres hvis du tar ut pensjon fra bruttoordningen før du fyller 67 år, og blir deretter kontrollert etter fylt 67. Du kan komme til å få innkrevet eller utbetalt et engangsbeløp hvis fradraget har vært for lavt eller for høyt.

Du tjener opp tjenestepensjon som utgjør 5,7 prosent av lønnen, inntil 7,1 G. Disse pengene tilføres en pensjonsbeholdning, som kalles for en påslagsbeholdning. Den opptjente påslagsbeholdningen din blir regulert i forhold til NAVs grunnbeløp 1. mai hvert år, og omregnes til årlig pensjon ved at beløpet deles på NAVs delingstall.

Du kan ta ut pensjon fra påslagsordningen mellom 62 og 75 år. Den kan også kombineres med inntekt. For å kunne ta ut pensjon fra påslagsordningen må du også ta ut alderspensjon fra NAV.

Mer om påslagsbeholdningen:

  • Hvis du mottar uførepensjon, vil opptjeningen til påslagsbeholdningen din bli beregnet ut ifra den inntekten du hadde før du ble ufør.
  • Hvis du tjener mellom 7,1 og 12 G tjener du opp pensjon etter en sats på 23,8 prosent.
  • Du kan tjene opp pensjon til du fyller 75 år, så lenge du er medlem.
  • Hvis du slutter i en medlemspliktig stiling før fylte 62 og har mer enn et års samlet tjenestetid i en offentlig tjenestepensjonsordning, har du rett på pensjon fra påslagsordningen.

Du kan ta ut pensjon fra påslagsordningen i 20, 40, 50, 80 eller 100 prosent, så lenge årlig pensjon ikke blir lavere enn 30 prosent av NAVs grunnbeløp. Du kan bytte uttaksgrad en gang i året, og når som helst øke den til 100 prosent eller stanse den helt.

Uttaksgraden på alderspensjon fra påslagsordningen og uførepensjon kan ikke overstige 100 prosent til sammen.

Hvis du er født mellom 1963 og 1970 kan du ha rett til et overgangstillegg. Dette gis hvis du slutter helt i offentlig stilling i alderen 62-67 år.  For å ha rett til overgangstillegg må du ha minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger. Tillegget reduseres med 12,5 prosent for hvert årskull.

Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 ganger NAVs grunnbeløp. Overgangstillegget blir redusert hvis du har under 40 års samlet tjenestetid, eller hvis din gjennomsnittlige stillingsstørrelse fra stilling med offentlig tjenestepensjonsordning er under 100 prosent. Du kan ikke ta ut gradert overgangstillegg. Hvis du begynner i en stilling i offentlig sektor igjen etter at du har tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses.

Hvis du er født mellom 1963 og 1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg. Tillegget graderes etter hvor mange års opptjening du har, når du velger å ta det ut, og hvilket år du er født. Fullt tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen.

For å få fullt 2011-tillegg må du ha minst 30 års opptjening før 2011.

Tillegget blir justert for uttaksalder slik at det blir høyere jo senere det tas ut. Dette gjøres ved at tillegget multipliseres med NAVs delingstall ved 67 år og deretter divideres med NAVs delingstall når tillegget tas ut.

I tillegg trappes tillegget ned med 20 prosent for hvert årskull slik:

  • 1963-kullet får 100 prosent av tillegget
  • 1964-kullet får 80 prosent
  • 1965-kullet får 60 prosent
  • 1966-kullet får 40 prosent
  • 1967-kullet får 20 prosent

Du må ta ut 2011-tillegget samtidig med den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Dette kan kombineres med inntekt – både fra privat og offentlig sektor. Du kan ikke velge å gradere tillegget, og du kan heller ikke stanse det.

Du kan ta ut alderspensjon etter gjeldende regler før 67 år hvis du har en stilling med særaldersgrense – det vil si hvis aldersgrensen for stillingen din er lavere enn 70 år.

Hvis summen av alder og tjenestetid er minimum 85 år kan du søke alderspensjon inntil 3 år før stillingens aldersgrense.

AFP er en livsvarig pensjon som du får utbetalt i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra NAV. AFP-ordningen i offentlig sektor bygger på de samme prinsippene som AFP-ordningen i privat sektor, noe som betyr at du ikke taper AFP-rettigheter hvis du bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.

NB: Reglene for AFP for alle født fra 1963 er ikke vedtatt per dags dato, men ser ut til å bli tilnærmet det som står under punktet om Avtalefestet pensjon.

Hvis du ikke oppfyller vilkårene for å få AFP, kan du ha rett til betinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjon tjenes opp i en såkalt betingetbeholdning ut fra en sats på 3 prosent av lønn opptil 7,1 G.  Det tjenes ikke opp betingetbeholdning for lønn over dette.

Pensjonen beregnes ved at den opptjente betingetbeholdningen deles på NAVs delingstall. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert, og heller ikke stanses etter uttak.

Opptjeningen stanser når du fyller 62, og kan tas ut fra fylte 62 år. Opptjent betingetbeholdning reguleres opp med NAVs grunnbeløp med virkning fra 1.mai hvert år. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år.

Betinget tjenestepensjon ved ufør:
Du kan tjene opp betingetbeholdning også hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, så lenge du var medlem i ordningen da du ble ufør. Opptjeningen blir beregnet ut ifra inntekten du hadde før du ble ufør.

NB: Reglene for AFP for alle født fra 1963 er ikke vedtatt per dags dato, men ser ut til å bli tilnærmet det som står over.

Alderspensjon for tidligere medlemmer

Hvis du har vært medlem av DKP tidligere, men ikke er medlem nå, kan du ha rett på oppsatt alderspensjon fra en eller flere offentlige arbeidsforhold. Det er den siste ordningen du er eller har vært medlem av som skal betale ut pensjonen din. Når pensjonen din blir beregnet, får du med deg opptjeningstiden fra de ulike ordningene til stillinger du har hatt innenfor offentlig sektor.

Medlemmer som er født før 1963 har opptjeningen sin i den gamle ordningen, kalt bruttoordningen. Pensjoner beregnet etter ny offentlig tjenestepensjon vil gjelde fra 2025, når 1963-kullet fyller 62 år.

Du har rett på oppsatt alderspensjon hvis du er utmeldt medlem med minst 3 års samlet opptjening. Alderspensjonen blir beregnet av pensjonsgrunnlaget på det tidspunktet du slutter i jobben. Hvis du i opptjeningstiden har perioder med deltid, vil det beregnes en gjennomsnittlig deltidsprosent ved pensjonering.

Denne gjennomsnittlige deltidsprosenten er med å fastsette størrelsen på pensjonsgrunnlaget.

Du kan få utbetalt oppsatt alderspensjon når du når aldersgrensen for den stillingen du hadde da du ble utmeldt, men mellom 65 og 67 år. Fra fylte 67 får du også utbetalt alderspensjon fra NAV.

Dette er en ny ordning fra 2020 som gir rett til oppsatt pensjon for deg som:

  • Er utmeldt medlem.
  • Er født i 1963 eller senere.
  • Har minst ett års samlet opptjening.


For hvert år du er medlem av pensjonsordningen, får du opptjening i en pensjonsbeholdning. Denne kalles påslagsbeholdningen. Du kan ta ut pensjonen når du ønsker det i alderen 62-75. Dette kan du gjøre selv om du har arbeidsinntekt. På grunn av levealderjustering, blir pensjonen fra påslagsordningen høyere jo senere du tar den ut.

Alderspensjon og inntekt

Du kan kombinere vanlig alderspensjon (ikke AFP) med arbeidsinntekt, men vær oppmerksom på at arbeidsinntekten kan gi reduksjon i pensjonen. Du må informere pensjonskassen om alle endringer i inntekten din som kan tenkes å påvirke pensjonen.

Du kan jobbe så mye du vil og ha inntekt fra privat sektor uten at det påvirker alderspensjonen din fra pensjonskassen.

Hvis du blir ansatt på vanlige vilkår i en stilling i offentlig sektor, blir du innmeldt i den offentlige pensjonsordningen – uavhengig av om du jobber fulltid eller deltid.

Pensjonen din blir samtidig redusert, og vil falle helt bort hvis forskjellen i stillingsprosent mellom gammel og ny stilling er under 10 prosent av full stilling. Hvis forskjellen i stillingsprosent er 10 prosent eller mer, blir det beregnet en delvis alderspensjon.

Du kan trappe ned yrkesaktiviteten din og ta ut en tilsvarende del av pensjonen hvis du har arbeidsgivers samtykke til dette. Du må da trappe ned med minimum 10 prosent av din gjennomsnittlig arbeidstid.

Hvis du fortsetter i stillingen din etter fylte 70 år, skal du fremdeles være medlem i pensjonsordningen. Alderspensjonen din fra pensjonskassen skal reduseres etter samme regler som ovenfor. 

Å jobbe på pensjonistlønn kan være en mulighet om du vil jobbe i offentlig sektor som alderspensjonist. Jobber du på pensjonistlønn, blir du ikke innmeldt i tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor. Dermed kan du unngå at alderspensjonen fra tjenestepensjonen din blir redusert selv om du jobber ved siden av.

Slik søker du om alderspensjon

Søknadsskjemaene er digitale og tilgjengelige for utfylling på Min side →

Vi bruker informasjonskapsler på denne nettsiden for å gi deg en best mulig opplevelse. Les mer om vår bruk av informasjonskapsler!